Historien

Lokale talenter og profesjonelle krefter har siden 2013 satt opp og framført den fantastiske historien om Klemet Persson, fjellmannen med krefter som skremte og begeistret, etter en idé av Kjell Joar Petersen-Øverleir. Klemet bodde sammen med familien sin under en steinheller øverst i Leirskardalen rundt forrige århundreskifte.

Det ble sagt at Klemet kunne ganne, men også helbrede med urter og magi. Klemetspelet fabulerer om det sagnomsuste livet til Klemet og Anna, og om ei tid som kanskje har flere likhetstrekk med vår egen tid enn vi kanskje skulle tro.

Om Anna og Klemet

Skrevet av Per Jomar Hoel

Klemet Pedersen Krokan som folket i bygda kalte han, ble født i 1833. Han var sønn av Per Henriksen som drev med rein i Kangsenområdet, øst for Leirskardalen. Som de fleste andre reineierne hadde Per vinterbeite på svensk side. Klemet var gjeter og hjalp far sin. Derfor havnet han ved Tangvatnet i Sverige. Der ble han gift med Anna Maria Månsdotter fra Forsback. Hun ble født i 1838. De fikk seks barn, Per, Olav, Kristoffer, Kristina, Anna og Johannes.

De drev et lite småbruk i tillegg til reingjetinga. Det var trange kår, men de greide seg. Så en dag ble de vanlige rutinene brutt. Naboen kom og beskyldte Klemet for å ha gannet hesten hans så den ble blind. Det ble en krangel som endte i slagsmål der Klemet drog kniven og skadet naboen. Han måtte ha hjelp heim. Klemet skjønte at hendelsen ville få et rettslig etterspill, så han tok med seg familien sin og dro over grensen til Norge.

De havnet først i Hattfjelldal, for så å fortsette til Leirskardalen hvor de fikk husly hos Lars Nilsen som var gårdbruker langt oppe i dalen. Eldstesønnen, Per, ble

Klemet Pedersen Krokan som folket i bygda kalte han, ble født i 1833. Han var sønn av Per Henriksen som drev med rein i Kangsenområdet, øst for Leirskardalen. Som de fleste andre reineierne hadde Per vinterbeite på svensk side. Klemet var gjeter og hjalp far sin. Derfor havnet han ved Tangvatnet i Sverige. Der ble han gift med Anna Maria Månsdotter fra Forsback. Hun ble født i 1838. De fikk seks barn, Per, Olav, Kristoffer, Kristina, Anna og Johannes.

De drev et lite småbruk i tillegg til reingjetinga. Det var trange kår, men de greide seg. Så en dag ble de vanlige rutinene brutt. Naboen kom og beskyldte Klemet for å ha gannet hesten hans så den ble blind. Det ble en krangel som endte i slagsmål der Klemet drog kniven og skadet naboen. Han måtte ha hjelp heim. Klemet skjønte at hendelsen ville få et rettslig etterspill, så han tok med seg familien sin og dro over grensen til Norge.

De havnet først i Hattfjelldal, for så å fortsette til Leirskardalen hvor de fikk husly hos Lars Nilsen som var gårdbruker langt oppe i dalen. Eldstesønnen, Per, ble igjen i Hattfjelldal. Han ble gift og fikk familie der.
Da våren kom, forsvant Klemet og ble borte i flere dager. Da han kom tilbake, sa han til Anna at nå hadde han funnet en ny heim til dem. Han tok alle med til en heller som han hadde kledt inn med torv som var stablet opp etter bjørke-stranger. Der skulle dyra være i en ende, mens familien skulle bo i den andre enden.

En vannkilde kom opp inne i helleren, så de hadde innlagt vann. Denne heimen ble etablert andre halvdel av 1880-tallet. De dyrket opp en potetåker like ved helleren, myrene ble slått så de hadde fôr til dyra. Ved Kjensvatnet fisket de rikelig med fisk, og de plukket mye moltebær på myrene omkring. Klemet kunne godt ta rede på selvdøde dyr, bare han visste når og hvordan dyret døde.

Klemet var svært kunnskapsrik. Han kjente til mange planters egenskaper og laget medisiner både til folk og dyr. Han var derfor en ettertraktet dyrlege og medisinmann, og det går mange historier om ferdighetene hans. Den mest kjente er kanskje om den gangen han fikk kreft i leppa. Legen forberedte han på at han hadde ikke lenge igjen. Klemet laget da en mikstur av planter, smurte den over leppa og skar leppa vekk med kniven. Der han ikke kom til selv, måtte Anna skjære. Klemet levde i mange år etterpå, men han var ikke noe vakkert syn. Omkring århundreskiftet var det mange fjellmenn og geologer som søkte til Okstindområdet. Blant disse var franskmannen Charles Rabot og nordmannen Adolf Hoel. De nyttet Klemet som fjellfører. Han ble betegnet som intelligent og med en god iakttagelsesevne. Han var godt kjent, visste om hvor elver kunne forseres og tok seg fram om tåka la seg over tindene. Det ble også nevnt at han var en mester til å lage bål. Uansett hvordan været var, fikk han kaffevarme.

I 1899 fikk Anna og Klemet besøk av Stor-Nila og Lill Dokka. De var svenske lapper og levde av tigging og gaver etter at Stor-Nila ble frastjålet reinen de hadde mens han satt i fengsel og sonet en dom for drap. I Klemethelleren var ikke matskapene så fulle at de kunne ha gjester så altfor lenge. Været ute var dårlig, så gjestene hadde lite lyst til å dra videre over til Sverige. Klemet mente de måtte dra. Det ble krangel, og gjestene forsvant i snøstormen etter hvert. Utpå våren ble de etterlyst fra Sverige. Klemet og tre andre dro da innover mot Kjensvatnet for å lete. Like ved nedfarten til vatnet fant de begge to, ihjelfrosne. Klemet lente seg over Stor-Nila og tok kaffeposen hans. Da de kom til bygds, bydde Klemet på kaffe, men da takket de andre nei.

To av sønnene, Olav og Johannes, dro til Amerika. En dag da Anna og Klemet slo noen myrer inn for Klemethelleren, kom en fint kledt mann i hatt innover mot dem. Det var Johannes som kom for å se om foreldrene sine. Det ble et rørende gjensyn. Johannes likte ikke tanken på at Anna og Klemet skulle ha resten av alder-dommen sin i Klemethelleren. Han bydde derfor søster si, Anna, at derom hun og mannen, Per, ville ta seg av foreldre-ne deres, skulle han kjøpe en gård til dem. Slik ble det.

– Og Anna og Klemet flyttet etter hvert til Vollen som gården het.
Anna fant seg godt til rette der, men Klemet vantrivdes. Han ville til fjells. Da våren kom, rømte han med to kyr til hytta de hadde ved Kjensvatnet. Der ville han være. Han ble der hele sommeren, fisket, plukket bær og levde slik han alltid hadde gjort. Så ei natt ble det uro i køta som kyrne var i. Han tente ei spik for å lyse opp, men oppdaget ingenting. Han satte spika fra seg og gikk til sengs. Senere på natta ble han vekket av at køta til kyrne var i full brann. Han styrtet inn for å berge kyrne. Klemet ble ille tilredt av flammene og ei ku brant inne. Han kom seg etter hvert inn i Kjensvasshytta som Helgeland turistforening hadde like bortenfor. Der fikk han tullet seg inn i noen tepper og fikk varme. Heldigvis kom det noen fotturister dit, så de fikk gitt beskjed til bygda om at han måtte ha hjelp. Mot sin vilje ble han fraktet til bygds av svigersønnen, Per. Det var en forkommen fjellmann som for til bygds på sin siste fjelltur. Klemet dro seg til etter brannskadene, men da tok kreften seg opp, og han ble svakere. Klemet døde i 1915. Han ble gravlagt på Korgen nedre kirkegård. Anna levde 8 år etter Klemets død.

Anna og Klemet levde et liv som var tilpasset naturens utfordringer. Derfor ble mye som var knyttet til deres liv frem-med for folk flest. De levde mellom fjellet og bygda, de var samer, men hadde fjøs og kyr. Deres levemåte var en mel-lomting mellom nomadens og den bofaste. Særlig Klemet hadde evner og egenskaper som skapte forundring blant folk i bygda.

Derfor ble det mange historier om dem som har levd blant folk over hundre år.

Tidslinje

1833

Klemet Pedersen Krokan blir født i Nordbukta, Hemnes

1838

Anna Maria Månsdatter blir født, Forsbäck i Tärna

Far til Klemet dreiv med rein i området og hadde ei køte på Nymoen i Nord-Røssvatnet. Han hadde også en nybyggerrettighet ved Tängvattnet i Sverige. Klemet var reingjeter for far sin, og flytta etter hvert dit. På et tidspunkt må han og Anna Maria ha møttes, for de fikk 5 barn som ble født i Tängvattnet.

1865

Per Johan født i Tängvattnet

1867

Olof Andreas født Tängvattnet
Emigrerte til USA i 1904

1833

Klemet Pedersen Krokan blir født i Nordbukta, Hemnes

1838

Anna Maria Månsdatter blir født, Forsbäck i Tärna

Far til Klemet dreiv med rein i området og hadde ei køte på Nymoen i Nord-Røssvatnet. Han hadde også en nybyggerrettighet ved Tängvattnet i Sverige. Klemet var reingjeter for far sin, og flytta etter hvert dit. På et tidspunkt må han og Anna Maria ha møttes, for de fikk 5 barn som ble født i Tängvattnet.

1865

Per Johan født i Tängvattnet

1867

Olof Andreas født Tängvattnet
Emigrerte til USA i 1904

1869

Klemet og Anna gifter seg 8. august i Tärna

1871

Kristoffer Mattias født Tängvattnet

1874

Maria Kristina født Tängvattnet
Maria Kristina var tjenestetaus hele sitt liv. Hun fikk ingen barn. Da krigen rulla nordover i

1940

Var det harde kamper mellom tyske og engelske tropper ved Finneidfjord, og befolkninga evakuerte området, men det fortelles om Kristina at hun ble igjen på gården, fordi hun ikke syntes hun kunne forlate dyrene.

1877

Anna Karolina født Tängvattnet
Gift med Per Forsbakk. De fikk 5 barn. På folkemunne fortelles ei historie om den gang Per, som var svigersønn til Klemet, ville ha en forbrent Klemet ned til bygda etter at køta i Kjennsvatnet brant:

«Du kan ikkje va aleina igjen her, Klemet»
«Klemet svara: «Du, Per, ska få prøv å va aleina!»
Klemet spådde sant. Både kona og ungene døde fra Per.

1878

Klemet forlater gården i Tängvattnet
På folkemunne forteller historia at Klemet stakk naboen Daniel Mårtensson med kniv etter en krangel om en hest, og fant det tryggest å rømme over grensa til Norge.

1879

Klemet er registrert som bofast i Hemnes

1882

Johannes født, Villmoen Hemnes
Johannes emigrerte til USA i 1900. Han fikk 5 barn. En av dem fikk navnet Klemet

1883

Klemet er fjellfører for den franske oppdagelsesreisende Charles Rabot under bestigninga av Oksskolten. De sto aldri først på toppen; de ble slått med et par uker av Peder Stordal fra Vefsn

1888

Klemet og familien flytter inn i helleren i Krokan
Klemet-helleren ligger under bratte flåg opp mot Leirbotnet. Det renner en liten bekk inn mot berget. Her bygde Klemet inn rommet under helleren med bjørkestranger, never og torv, på samisk vis. Til å begynne med var det bare ett rom. I den ene halvdelen bodde dyrene, i den andre Klemet med familie. Etter hvert ble det tømra et lite hus inntil helleren.

1899

Stor-Nila og Lill-Docka omkommer i en snøstorm ved Kjennsvatnet
Nila Njajta, Stor-Nila, var en kjent person på begge sider av grensen. Han begikk drap og ble dømt til døden ved halshugging, men dommen ble omgjort til fengsel på Långholmen i Stockholm. Seinere fikk han flere dommer for tjuveri og tjuvslakting av rein.
Stor-Nila kom av ei slekt med njåjter, sjamaner. Folk trodde han hadde trolldomskrefter, så han var frykta uansett hvor han fór.
Da Stor-Nila og Lill-Docka ble funnet på våren, mente folk det var Klemet som hadde drevet dem fra Klemet-helleren og ut i stormen så de omkom.

1914

Johannes kommer på besøk fra Amerika.
Det fortelles at Klemet måtte opp i øyekroken med handa da han fikk se sønnen: «Eg fekk så sørgele ondt i auan.»
Johannes kjøper gården Jamtjorden til søstra Anna og mannen Per, mot at de tok seg av foreldrene, så de skulle slippe å bo i helleren.

1914

Klemet flytter til Jamtjorden

1915

Klemetkøta i Kjennsvatnet brenner ned
Klemet flytta kyrne på sommerbeite i Kjennsvatnet, der han hadde køte. Ei natt satte han i vanvare fyr på køta der dyrene sto. Ei av kyrne brant inne. Han berga de andre, men ble stygt forbrent sjøl og måtte hjelpes til bygds.

1979

Den restaurerte Klemethelleren åpnes
Bygdefolk i Leirskardalen rekonstruerte helleren slik den var da Klemet bodde der med familien. Den ble et kjært kulturminne som mange besøkte.

1994

Klemethelleren blir sprengt
Natt til 28. mai 1994 blir Klemethelleren sprengt og rasert. Saken ble aldri oppklart.

2013

Klemetspelet blir satt opp for første gang

Medvirkende 2024

Regi: Evy Kasseth Røsten
Koreograf: Birgit Scherer
Ide og komponist: Kjell Joar Petersen-Øverleir
Musikalsk leder: Tor Petter Aanes
Manus: Stig Bang
Scenograf: Hans Petter Bjørnådal
Kostyme: Halvard Leirvik
Lysdesign: Kjell Vestermo
Lyddesign: Hans Jakob Øksne
Inspisient: Mariann Rostad
Produksjonsleder: Camilla Drege Arntsen

Skuespillere 2024

Mikkel Gaup

Klemet

Ronja-Katrin Larsen

Anna

Mads Utstrand

Stor-Nila

Evy Kasseth Røsten

Lill Docka

Otto Johnny Derås

Sverre

Hanne Johansen

Nora

Klemetbarn

Mikal Bjørkmo, Mattis Bjørkmo, Adrian Vasdal, Emre Aasebøstøl, Lyder Ottermo, Vilde Norum, Hedda Rekve Røssvassbukt, Elle Susanne Gaup, Alva Vasdal , Josefine Krutådal og Oscar Martinus Nesje

Barna i den moderne familien:

Eira Beck, Vilde Nerleirmo og Ask Vasdal

Hvit rein

Linnea Skar

Musikere 2024

Piano: Tor Petter Aanes
Trommer: Håkon Drevland
Gitar og Tangenter: Magnus Løkken Jacobsen
Bass: Johan Reinåmo
Gitar: Andreas Målvatn
Tangenter: Oliver Bang Skreslett

Frivillige

Vil du være med å virkeliggjøre Klemetspelet og Jamtjordmartnan 2024?

Det er ca 230 frivillige i sving hver gang spelet settes opp og alt skal gjøres klart for å ta i mot omkring 2500 spelpublikummere og enda flere martnabesøkende. Disse frivillige er grunnmuren i Klemetspelet og gjør en uvurderlig innsats som fortjener all den ære vi gan gi.

I forbindelsen med Klemetspelet og Jamtjordmartnan 2024 søker vi frivillige til å bidra både foran og bak scenen. Det er varierte oppgaver, både små og store, og vi trenger mange gode krefter for å skape den magiske stemninga på Jamtjorden nok en gang.

Ulike oppgaver omfatter:

Rigg

Produksjonen av Klemetspelet på jordet er omfattende. Alt må rigges på nytt hvert år. Vi er derfor avhengige av frivillige som blant annet kan være med på opplegg av strøm og vann, oppsett av boder, lavvo og telt, installering av scenografi, teknikk og amfi.

Aktør

Det er behov for flere aktører på scenen, både barn, ungdom og voksne. Det vil være sang, dans og skuespill for alle aktørene.

Vakter

Det er et behov for døgnvakter på område. I spelperioden står det mye kostbart utstyr ute i nordnorsk vær. Det er også behov for parkeringsvakter. Oppgavene er å veilede publikum slik at parkeringen går så smertefritt som mulig, ta hensyn til gjennomgangstrafikk, innbyggere og leve-ring. Parkeringsvaktene sørger også for å få inn parkeringsavgift.

Kostymer

Det er mange som skal ha kostymer. Noe må syes inn, noe må repareres og noe må sys helt nytt.

Estetisk

Det estetiske på både spelet og martnan er viktig. Publikum skal få en følelse av å reise tilbake i tid. Så langt det lar seg gjøre skal alt ha et gjennomgående uttrykk.

Salg

Salg av mat og merge. Det er også behov for å forberede håndholdt mat og drikke.

Marked

Det er først og fremst behov for å lage innhold til hjemmeside og SoMe.

Martna

Oppgavene knyttet til martnan er å bistå kunstnere, foredragsholdere og utstillere. Før martnan skal plassering og utdeling av boder samt dialog med utstillere utføres. I løpet av martnan er det oppfølging og vertskap.

Trivsel

Her vil du være med å servere frivillige og profesjonelle i prøveperioden og under spelet. Oppgavene vil være allsidige med alt fra servering av mat, rydding, være støtte og medmenneske til deltagerne, til renhold av området i og rundt velferden.

Transport

Det er mye som skal fraktes. Tilhenger sertifikat og eller lastebil sertifikat er en fordel.

Vil du bidra eller har spørsmål?
Ikke nøl med å ta kontakt med oss på
post@klemetspelet.no


Hjertelig velkommen skal du være!

Organisasjon

Bak Klemetspelet og Jamtjordmartnan står foreningen Klemetspelet. Foreningen ble stiftet i 2011 og har som formål å produsere et musikkspel om Klemet Person som i ord og toner forteller om fjellmannen og familien hans. Jamtjordmartnan arrangeres i tilknytning til spelet.

Foreningens videre mål er å:

Bidra til økt kunnskap og interesse om lokalhistoriske hendelser.

Bidra til økt nærings- virksomhet og til positiv markedsføring av kommunen.

Synliggjøre og bruke sørsamisk språk.

Dyktiggjøre lokal aktører i framføring av musikkspel og annen scenekunst, med særlig vekt på opplæring av unge.

Bidra til brobygging mellom sørsamisk regional kultur og bygdekultur.

Produksjonsleder:

Camilla Drege Arntsen

Kontakt: 992 26 866
camilla@klemetspelet.no

Styret

Styreleder

Ingebjørn Nygård

Styremedlemmer

Otto Jonny Derås, Hilde Karin Skreslett, Per Arne Skreslett, Erna Nerleir, Fransisca Kappfjell Herbst og Gundridur Valva Gisladottir

Varamedlemmer

Anne Grete Langseth og Gjermund Hagen

Kontakt oss på

post@klemetspelet.no

Bli medlem

Det er sikkert mange av dere som lurer på hvordan man blir medlem av Klemetspelet!

Dersom du blir medlem så støtter du arbeidet med spelet, og gjør at arbeidet med planlegging og gjennomføring, går lettere økonomisk. Det følger ingen forpliktelser med medlemskapet, men du får anledning til å møte på årsmøtene og påvirke utviklingen.

Årskontingent er kr. 200,- og betales til Vipps #112043 – merk med navn.

Støttemedlemskap

Kr 200,- pr år

Vipps til #112043
merk med navn

Klemetspelet
8646 Korgen

post@klemetspelet.no
Org nr 996 808 947

15. – 17. august 2024

En stor takk til våre sponsorer og samarbeidspartnere

Skroll til toppen